Dag 31

Jeg tok fire slurker rødvin i går kveld og startet dagen med en negativ test til, for sikkerhets skyld.

PMSen kjennes fortsatt levende og synes jeg også kjente antydning til menskramper.

Jeg innser også at det ikke er noen grunn til å deppe for mye over dette. Det er fortsatt ferie (som riktignok la forholdene optimalt til rette), og vi har jo faktisk såvidt kommet igang med prøvingen.

Så tillater meg dermed kun et langt sukk!

Dag 30

En slitsom, grå dag som startet med en veldig negativ graviditetstest. Blunket og myste alt jeg kunne med trette øyne i morgenlyset, men kunne bare skimte en innbilt skygge der streken skulle ha vært. Så gikk og la meg igjen uten å finne et øyeblikks søvn.

Deretter en hektisk dag med småærend og mange ting som gikk galt, som at vaskemaskinen gikk i stykker og vi måtte kjøre helt hjem til Oslo etter noe vi glemte.

Jeg hadde usedvanlig kort lunte og en litt ilter klump i magen. På vei hjem kom jeg på hva det må være. Ikke utløst av større kriser, men rett og slett PMS! Hva ellers?

Ømheten i brystet er nesten helt borte, som sist. Kjenner enda ikke mensen fysisk i magen, men det kommer nok.

Har plutselig lyst til å trøste meg litt med et glass rødvin. Mannen min foreslår at sex kan utløse mensen, som om det er en god ting! Da kan jeg ta meg et glass. Sludder! Vurderer i skrivende stund å ta det glasset likevel.

Dag 29

I morgen er dagen, og det begynner å krible litt i magen nå som jeg er i ferd med å gjøre klar testglass og stripe til morgenkvistens første dobesøk.

I dag har vi hatt besøk av hyttenaboer vi kjenner bare fordi vi har skjønne jevnaldrende jenter. Vi har ikke sett eller snakket med dem siden i fjor og ble overrasket over at de hadde stor mage på gang igjen og tre uker til termin. Jentene lekte ivrig med en babydukke de koste med og småkranglet om, og vi forklarte hvorfor venninnens mamma hadde så stor mage. Fascinerende!

I morgen skal vi på besøk til et vennepar som også har en jevnaldrende jente, men også en liten nyfødt en. Jeg husker veldig godt at jeg besøkte deres eldste da hun var nyfødt og jeg holdt henne på min store og sprell levende mage. Hvordan blir det å holde lillesøsteren i morgen, tro?

Morgendagen er ellers planlagt med fullt program: Tidlig start, huskelister, ærend og flere besøk. Nå skal jeg sove med sommerfugler i magen og tanke om at en negativ test ikke må bety en mislykket syklus.

Dag 28

For et fint tall. En månesyklus er 28 dager. Min syklus er lenger, så det er ikke meningen at det skal skje verken noe spennende eller skuffende, men det nærmer seg!

Fikk besøk av en venninne og tobarnsmor som klaget over en ekstremt hektisk tilværelse, og jeg fikk kjent litt på hvor deilig denne sommeren har vært. Vi har vært mye sammen med andre tobarnsforeldre som verken får reist på kjærestetur eller klarer å slappe av og kose seg skikkelig i dyreparken.

Men det ble jo også spørsmål om når vi skulle sette i gang igjen. "Kanskje snart."

Dag 27

En lang kjøretur hjem fra sørlandet igjen. Mandagen nærmer seg og magen er merkelig nok ikke full av sommerfugler. Det kommer nok av en sterk optimisme dypt nede i magen. Sist gang gikk det på andre forsøk og denne gangen prøvde vi hardt.

Jeg minner meg selv om at det kan ta mye lenger tid og kjenner antydning til den klumpen av bekymring som følger med fravær av den andre streken etter helga.

Dag 26

Leser i et nyhetsbrev fra barn i magen om en engelsk studie som tyder på at to kopper te om dagen øker sjansen for å bli gravid med 27%. Det er min greie at jeg drikker te heller enn kaffe, og to daglige kopper er vel gjennomsnittsinntaket. Ikke dumt!

Ellers går dagene, og jeg innser at nå er det bare 4 dager til jeg finner fram teststripene! Blir jeg fristet til å teste allerede søndag? Det at jeg vet jeg bare har to striper til rådighet og helst vil slippe ens ærend til byen og apoteket etter flere, taler for at tålmodighet lønner seg i ferien.

Dag 25

Merkelig nok glemmer jeg nesten at jeg prøver igjen her nede i sørlandsidyllen med slekt, sol, bading og slitne glade unger på alle kanter. Men savner et glass kald hvitvin når roen har senket seg på kvelden.

Dag 24

Trasking i Dyreparken i Kristiansand med en lett sekk på ryggen gjør at jeg kjenner med all tydelighet hvor mye ømmere det venstre brystet har blitt. Men det overbeviste meg altså forrige måned. Denne gang ei.

Dag 23

Innser at denne bloggen ikke ble helt som tenkt fordi feriepeøving er noe helt annet enn hverdagsprøving. Jeg har en jobb som engasjerer meg, men prøving, venting og testing kan få meg til å miste fokus totalt. I ferien derimot har man lite tid til å tenke, så dagene går mer av seg selv.

Men i dag kjørte vi 30 mil og det fikk kverna i gang. Tenk hvis! Denne tida til neste år! Kanskje vi blir fire! Og fortsatt er det en hel uke til jeg har tenkt å teste!

Dag 22

Ømme bryster!
Alt jeg egentlig trenger å meddele fra denne søndagen. Det kjennes ganske tydelig, men er også en reprise fra forrige syklus, og det er jo kjent hvordan den endte. Likevel, jeg tror ikke det er noe som inntreffer hver måned...

Dag 21

Meningsløs moro?
Mannen min kan lure litt på hvorfor jeg må holde på med disse eggløsningstestene. Kan vi ikke bare sørge for nok sex hele tiden. Men lysten min er ikke alltid der, selv om god sex er det beste som finnes.

Jeg føler tydelig at lysten daler etter noen dager med ivrig lage-barn-sex og kan forstå at han undrer seg om jeg bare ønsker å minimere sex. Jeg har på den annen side fått sterk tro på at lyst henger nøye sammen med syklusen for kvinner - i alle fall for denne kvinnen.

Dag 20

Hytteliv. Jobbe i hagen, mate svaner, reker til middag. Og fortsatt leeeenge til den spennende testen. Som selvfølgelig er med i bagasjen.

Dag 19

Ferieprøving er egentlig ganske allright. Ikke bare ligger forholdene til rette for plenty av god sex, men man har også så mye moro og hyggelig å ta seg til at man gjør annet enn å telle ned til neste test uten å klare å gi alt på jobb.

Vi er nå på hytta, hele familien er gjenforent og ferien har fortsatt mye bra i vente. Med eller uten bingo befruktning!

Dag 18

Innspurt

Enda mere sex. Og det herlige er at det faktisk ikke kjennes nødvendig og planlagt. Vi har bare kommet inn i en god steam hvor et blikk er nok til at begge blir tent. Dessuten legger vi oss i rimelig tid (så det ble sengekos i går kveld) og sover lenge om morgenen (så det ble kos igjen i dag). Jeg vurderer eggets sjanse til å komme seg ubefruktet ut som svært små! Men det store spørsmålet er vel nå om det lykkes i å feste seg der det skal. Krysser alt jeg har for det!

I kveld bærer det hjemover med fly og resten av ferien blir det en helt annen temperatur og setting. Det skal bli veldig godt å se den lille solstrålen vår igjen og skjemme henne bort med kos, lek og masse tid.

Dag 17

Sol og Sex

Formen er ikke på topp, og jeg orker verken sightseeing eller shopping i varmen, men utrolig nok så får jeg samlet både lyst og energi til sex. Og når det kommer til stykket kunne timingen på eggløsning neppe ha vært bedre. Ingen barn å stå opp med, ingen å dele avdeling med i en trehytte der alle kan høre hvert minste knirk, og vi er utsovet begge to. Resten av ferien ligger nå foran oss med slekt og venner tett innpå, og det kan være fint at den ikke også skal innebære dagevis med skjult testing og musestille sex, selv om jeg ikke sier nei takk til mer kos når sjansene innimellom byr seg!

Dag 16

Jakten på egget

Våknet i dag med en plagsom forkjølelse. Så urettferdig! I min etterlengtede og fortjente ferie.

Og der viste eggløsninstesten positivt! En dag før anbefalt første testdag. Ha!

Og ikke så ha! For er det noe man trenger når man skal lage barn, så er det god form og sexlyst. Men med litt mental viljestyrke og en lettent mann, så vil jeg si det ble et fullgodt forsøk! Formen forverret seg utover dagen, så om det blir energi til mer bra timet sex er usikkert. Sånn er livet.

Nå begynner gå rundt og lure-og-drikke-bare-vann-til-middag-fasen.

Tenk, nå skjer det kanskje noe så magisk som befruktning i magen min! En fin, spennende og kanskje usann tanke.

Dag 15

Ingen eggløsning, men herlig feriemodus: Sex, strand, shopping, vin, blåskjell og fantastisk live-konsert under palmene ved rivieraen. Kan man ha det bedre?

Dag 14

Ut på tur

Er på flyplassen og tester blogger-appen for første gang.

Negativ eggløsningstest i dag også betyr at jeg skal kose meg med fransk vin til maten og nyte helgen til det fulle, mens aktiv prøving og håp om å lykkes med å bli gravide ligger foran oss.

Dag 13

Klar, ferdig, test!

Da er denne syklusens første test gjennomført. Snakker da selvfølgelig om eggløsningstest. Den viste som forventet negativ. Men som forrige syklus viste, så kan ting gå fortere enn skjemaer og eggløsningskalkulatorer skulle tilsi. 

I dag er siste dag på jobb før 4 hele deilige ukers fri og jeg klarer visst ikke helt å holde fokus på annet enn tilfeldig surfing, blogging og forventning om å få familien hjem igjen. Det hjelper heller ikke på effektiviteten at kvelden igår ble preget av veldig bra selskap, skravling, vin, cava og skikkelig herlig sommervarme. 

I morgen reiser vi altså avgårde. Heldigvis har jeg funnet en app som muliggjør enkel mobilblogging. Så dermed blir det nok korte innlegg, men selvfølgelig med det vesentligste innholdet om svake og sterke striper og videre telling. 

Dag 12

Syklusblogg i farta

I dag øver jeg meg på å blogge fra mail. Om to dager drar jeg på utenlandstur og resten av syklusen må jeg klare meg med telefon og iPad for å holde bloggen i gang. Fra hytta og ferietur til Sørlandet. Her og der.

Siden det er nå spenninga liksom snart skal starte, ville det være synd å slutte å skrive. Men savner allerede et skikkelig tastatur som gjør at jeg kan skrive nesten like fort som jeg tenker

Så det får holde med dette korte innlegget fra en kafé i dag. I kveld er den siste hjemme alene, så det blir middag ute med en venninne. Da er planen å snakke om noe helt annet, men skal ikke se bort fra at jeg røper sommerens prosjekt etter et glass vin eller to!

Dag 11

På andre tanker

Jeg har jo erklært at det bare er en ting som står i hodet på meg om dagen. Men det er egentlig ikke helt sant, for igår kveld, mens jeg surfet litt tilfeldig på nettet, kom jeg over en stillingsannonse som virkelig tente meg. En spennende rolle, i et spennende selskap, i en spennende bransje. Og CVen min er utvilsomt relevant. I kortene ligger mye ansvar, mange timer og store forventninger. Søknaden begynte å skrive seg selv i hodet mitt med det samme. Men vent litt! Da må familieforøkelsen utsettes. Og ikke bare litt. Jeg vil helst være i en jobb der jeg har bevist hva jeg er god for før jeg rammes av svangerskapsplager og begynner nedtelling til fødsel og permisjon. Jeg spurte meg om det kanskje var verdt det. Kanskje kunne dette være en  kjempemulighet jeg kan komme til å angre på at jeg bare lar seile forbi. Og jeg kunne jo alltids søke. Er selvfølgelig langt fra sikkert at jeg er god nok til å få tilbud om jobben. 

Der jeg jobber nå er det også mye å gjøre i perioder, men det er trygt, selskapet har godt med overskudd, familieforpliktelser er vanlig og blir møtt med forståelse, I tillegg har jeg flinke kolleger jeg lærer mye av. men drømmejobben har jeg ikke... Men en ideell setting for graviditet, permisjon og kombinasjon interessant jobb/småbarn. 

Mannen min ønsker seg en jobb med mindre overtid, stress, press og en spiselig sjef. Og var mildt sagt lite oppmuntrende da jeg fortalte han at jeg hadde funnet en spennende ny mulighet. Vet ikke helt om det var den eventuelle utsettelsen av familieforøkelsen som var det viktigste ankepunktet hans. I tråd med de typiske kjønnsrollene, er det jeg som har tatt initiativet til at vi nå prøver å få barn igjen.

Det var ikke lett å få sove i går og i dag har jeg vært litt for trøtt til å tenke så mye mer på saken. Det kommer vel nye spennende muligheter om et par år får jeg håpe?

Dag 10

Lærbryllup

Er fortsatt hjemme alene, og det skal jeg være i tre dager til. Mest av alt nyter jeg det. I kveld skal jeg ut på middag og et glass vin med noen venninner og likevel har jeg hatt tid til å fikse litt i hagen og skrive litt på bloggen. (Hvilken tobarnsmor har noensinne tid til sånt, kan jeg spørre meg.)

Ser på datoen på innlegget jeg skriver og kom plutselig på at vi har bryllupsdag i morgen. Lærbryllup! Så da burde jeg kan være litt trist og lei for å være hjemme alene. Men det skal definitivt feires til helgen - med konserter, god mat, vin, romantikk og kanskje til og med eggløsning for å toppe det hele. 

Dag 9

Ugyldige signaler

Egentlig er det veldig deilig å ha litt fri fra familien - det er en helt ærlig sak. God tid på morgenen, joggetur rett etter jobb, tur i skogen med venninner på sommerkvelden og nå er jeg på vei tidlig til sengs med den lubne romanen.

Er litt i ulage i magen om dagen. Drikker sikkert for mye kaffe, som jeg ikke er helt vant med. Det er mye mer allright å være rar i magen når man tror at man kanskje kan være gravid - da er det et håpefullt tegn. Jeg var faktisk rent overbevist i forrige syklus. Det startet med at brystene plutselig føltes ganske ømme, helt tydelig - og var de ikke litt fyldigere enn vanlig? Denne ømheten gikk jeg og kjente på hver dag og selv om det etterhvert bare kjentes i det ene brystet og ble gradvis svakere, så var det noe der! Og dessuten var jeg så sår i nesa  - var jeg ikke det også under forrige graviditet? Og så trøtt som jeg var! Og måtte på do hele tiden! Fascinerende hvordan man finner tegn og signaler bare man kjenner etter. 

Nå er det ny syklus og nytt håp, og jeg gruer meg allerede til skuffelse og falske forhåpninger. Men jeg gleder meg også - for innerst inne har jeg absolutt tro på at denne gang, så går det veien. Men gjør det ikke det, så vil jeg lure på om noe er i veien. Om jeg må holde på slik i årevis, noe den biologiske klokka kanskje ikke har utholdenhet til. Men nå syter og bekymrer jeg meg alt for tidlig. Sånn kan jeg holde på, så jeg går nå og legger meg.

Dag 8

Hjemme alene

Har sendt avgårde min elskede lille familie på sommerferie. Regnet høljer ned ute og det er lite som minner om at det faktisk har blitt juli. En anelse tungsinn, men på den annen side: Alt jeg skal få tid til denne uka!! Jeg begynner med noe så harry som solarium - kanskje en anelse sommerglød i huden kan få opp humøret? Så ordne litt hjemme med visshet at her skal ingen, bortsett fra meg selv, slenge, søle og rote de neste dagene. Så begynner jeg på en roman på 800 sider med bitteliten skrift - har heldigvis akkurat fått nye glass i brillene. Og siden jeg nøt ferske reker og hvitvin i går, så fortsetter jeg nytelsen med å bruke opp loffen og sitronen på deilige arme riddere. Faktisk begynner jeg å lure på hvordan jeg skal få tid til alle planene som begynner å forme seg for hjemme-alene-uka før de er tilbake.

Dag 7

Sykluskrøll.

Før i tiden, da jeg ikke hadde begynt å tenke på reproduksjon og kjenne intenst etter mystiske tegn på eggløsning, graviditet og den slags, var jeg aldri i spesielt god kontakt med egen kropp. Jeg aner for eksempel ikke hvor lange sykluser jeg har. Eller om de er regelmessige. Mensen kommer når den kommer og det kjennes altfor ofte. Men nå: Nå teller jeg dager og regner meg fram til hypotetiske termindatoer, idelle sexdager og tidligst mulig dato for positiv graviditetstest etterfulgt av ærlige forsøk. 

Jeg begynte å telle ved nest siste syklus. Den var på 36 dager og ga grunn til bekymring. Den typiske syklus er jo på 28 dager kan man lese. Og opptil 33. Ved dag 33 tok jeg bekymret nok en graviditetstest og var glad den var negativ. Jeg hadde nemlig vært i Provence med jobben og drukket uanstendige mengder god vin og champagne ved måltid etter måltid. Jeg hadde fjernet spiralen, men regnet meg fram til, med utgangspunkt en gjennomsnittlig syklus som ikke ligner min, at det var for sent å bli gravid på første forsøk. Saken var at fastlegen min ikke klarte å fjerne spiralen. Jeg måtte henvises til gynekolog, og sånt tar tid. Men 36 dager tok det altså. Lang syklus er kjedelig når man prøver så utålmodig. Ifølge de velkjente kildene på nett var det dermed ikke vits i å begynne med eggløsningstester før 19. juni. Men siden jeg var usikker på om syklusene mine var regelmessige begynte jeg testing på dag 10, som "vanlige" kvinner gjør, for sikkerhets skyld. Og godt var det for eggløsningen ble påvist allerede den 15 . juni. Og riktignok var denne syklusen litt kortere. 33 dager. Men bare tre dager kortere. Og eggløsningen kom 4 dager før det i det hele tatt ble anbefalt å begynne testingen.

Nå har jeg markert 17. juli som teststart basert på en kalkulator jeg fant på nett, der jeg oppga første mensdag - altså søndag 1. juli og en sykluslengde på 33 dager. Men hva om denne syklusen kanskje blir enda kortere? Kan jeg stole på det? Hva om jeg plutselig blir gjennomsnittlig? Da bør jeg starte testingen allerede 10. juli. Men da er jeg jo alene hjemme!

Det er det absolutt ingenting å gjøre med. Jeg får begynne med testing på fredag til uka. Det er dag 13 og barnefaren kommer hjem. Jammen bra man setter pris på litt spenning, men har plenty med testpinner i skuffen.

Dag 6

Å være supermamma. Og å skulle kose seg alene.

Endelig helg! Og når man går og drømmer om familieforøkelse, men ingenting er på gang ennå, så føler jeg det naturlig å gjøre mitt beste for å være en supermamma. En som kommer seg ut, sørger for fysisk aktivitet, spennende opplevelser og masse samvær. Grått og trist er det, men jeg er fast bestemt på at vi skal koooose oss.

I dag ble det bestemt at mannen min, som har en del ferie tilgode, skulle tjuvstarte sommerferien med en uke og ta med seg jenta vår nordover til besteforeldrene. En super idé. Jeg får god tid til meg selv, venner, en god bok, jobb, diverse småprosjekter hjemme og de får endelig tilbrakt litt tid med bestemor og bestefar. Det skjer ikke altfor ofte, siden de bor så langt unna. Og: de kommer hjem igjen i god tid før eggløsning. Er glad jeg slapp diskusjonen om den turen hvis det hadde krasjet - da hadde nok verpesyken slått ut i full (ondskapens?) blomst. 

Eneste aberet er at dagen etter de kommer hjem, drar mannen og jeg avgårde noen dager til romantiske Frankrike, mens vårt lille gull drar på feriekoloni til de andre besteforeldrene. Og da blir savnet etter datteren min kanskje så stort at det går litt utover ferielykken. Men det skal nok gå bra!

Dag 5

Ambisjoner på hold

Ferien begynner å nærme seg. En dag til og så en uke igjen på jobb. Så fire uker med fri fra t-banen, stress om morgenen, sjefen og alle andre små og store rutiner i hverdagen. Gleder meg veldig og satser på å leve i nuet og nyte hver eneste dag. Og med et sterkt håp om å unngå skuffelsen å skulle gå en travel høst i møte stadig like ugravid.

Jeg har nemlig flere ting jeg vil endre til det bedre i livet mitt, blant annet på jobb, men det er uaktuelt med barn på vei, så en god del ambisjoner, planer og ønsker blir lagt på hylla til familieplanleggingen faktisk begynner å gå etter planen. 

Føler jeg passer irriterende godt inn i båsen med andre damer som nedprioriterer karrierefokus til fordel for familie. Må slutte å lese så mange leserinnlegg. Dette er jo tross alt viktig for meg, så ingen vits i å plages med en feministsamvittighet jeg later som jeg har...

Dag 4

Ikke mammas sak ennå

Spiser samvittighetsfullt min daglige folsyre og later som ingenting.

En fin sommerdag. Spiser ute på restaurant med mamma og datter. Mamma: "Vet du at da du var så gammel, så hadde jeg en liten nyfødt en i tillegg. Har du tenkt over det?"

Har vel det, Men selv tenker jeg at tre år er den perfekte alder å bli storesøster. Tre år senere er akkurat da akkurat jeg er klar for en til. 

Men orker ikke dele dette prosjektet med mamma nå. Da kommer vel hun til å bli like opphengt i det som meg. Og det orker jeg ikke. For det er vårt prosjekt.

Dag 3

Et privat prosjekt

Jeg er en moderat bruker av Twitter. Det har aldri falt meg inn å tvitre om graviditet og i alle fall ikke om at jeg forsøker å bli gravid. Men på et innfall søkte jeg etter "prøve å bli gravid" og fant ut at det er nok av dem som gjør det. Leste blant annet at 7 millioner amerikanske kvinner har "fertilitetsutfordringer" og 10 tips om "hvordan man unngår isolasjon mens man forsøker å bli gravid". Bruk nettverket ditt og del din frustrasjon, skuffelser og forventninger er rådet. Med venner, kolleger og andre som står deg nær. Slår meg ikke akkurat som et hot karrieretips. Det er andre ting enn gamle tabuer som gjør at jeg ikke snakker med folk rundt meg om det som opptar meg mest om dagen. Ja, ikke bare av karrierehensyn altså - det er absolutt noe privat over hele opplegget. Hvor langt skal man gå i å dele liksom? "Nei, i dag har jeg eggløsning. Får vel komme meg til gubben."

Jeg leste også om en øvelse man kan gjøre om man forsøker og forsøker uten å lykkes. "What if..."-leken, som handler om å sette pris på det man har og tenke litt gjennom alt man gjør, opplever og nyter som man faktisk ikke kunne ha gjort gravid eller med baby. Altså, meg er det ikke synd på. Jeg har ikke prøvd lenge og har et nydelig barn fra før, som betyr at håper fortsatt er lysegrønt om en til, men jeg forsøker bare å få tiden å gå mens jeg lever med spenningen. Men jeg ga meg hen til what-if-leken likevel. På vei gjennom skogen fra barnehagen en varm julidag. La 2-åringen få somle med å gjemme seg bak trær, utforske hver eneste sten på stien og ikke ta hensyn til noen andre enn henne. Det er faktisk en vesensforskjell i stressnivå på ett- og flerbarnsforeldre blant de man ser i og utenfor barnehagen - det er overtydelig!

På den annen side, snakker hun plutselig veldig mye om baby ditt og baby datt. Både med referanse til småsøsken hun får møte og dukker. Merkelig det der, men hun er vel utvilsomt uvitende om hvilken luksus det faktisk er å være enebarn.

Dag 2

Slik er det å ikke være gravid.

Ingenting å kjenne etter, bare alt det som er kjipt med mensen. Uren hud, grave etter tamponger i skuffen på jobben akkurat i det noen stopper ved pulten min for å spørre om et eller annet, småsurt humør...

Men på den positive siden! For litt positiv skal man jo være! Det er jo tross alt et tegn på at kroppen funker som den skal. Mensen er et utgangspunkt ikke alle er så heldige å ha, har jeg hørt. Og dessuten er den litt mindre plagsom etter jeg kvittet meg med kobberspiralen som lagde røde og ustoppelige fosser.

Og drikke masse kaffe, cola og te uten et eneste lite stikk i samvittigheten. Jeg holdt ikke tilbake i forrige syklus heller, men tenkte at jeg kanskje burde. Kanskje jeg faktisk bør gjøre det neste gang. Man skal jo være sunn, frisk og glad for maks babysjans. Slitsomt! 

Vel, dagen gikk og jeg var nogenlunde tilstede utenfor denne sommerens store, hemmelige, indre livsprosjekt.

Dag 1

En ny syklus blør i gang

Står opp til behagelig tid - det er søndag. Går på do. Blod! Mensen før forventet og har dermed rukket kun én negativ graviditetstest før nedturen er et faktum. Gårsdagens negative test var også en nedtur - med innbilt skyggestrek og det hele. Jeg har bygd opp forventninger og innbilte symptomer i dagevis mens jeg har unngått fristelsen til unødvendig tidlig testing.


Kan noe være galt? Vi hadde jo sex etter eggløsning var behørig bekreftet med teststripe. Men 30 er også behørig passert, og det sies at fruktbarheten faller dramatisk. Dramatisk! Kan jeg likegodt gi opp med en gang?


Så begynner tellingen igjen. Syklusen altså litt kortere enn jeg trodde. Neste eggløsning mellom 17. og 22. juli. Ny nedtelling, testing, venting, mangel på konsentrasjon og falske følelser om at noe er på gang.


Så kommer humøret seg litt igjen. Det er sommer. Hvitvin er godt og nå skal jeg nyte livet, fravær av kvalme, egen kropp, sommeren, mannen. Ferien som begynner om to uker. Alt jeg er velsignet med. Det kan godt hende at vi treffer i neste runde.


Besøk av gamle barselvenninner fra mitt første (og foreløpig siste) barns tid på ettermiddagen. Kaffe, jordbær, søte 2-åringer som har blitt så store, søte og flinke. De har fått hår, ego, språk... og en av dem har til og med fått en lillesøster. En skikkelig god, blid liten baby som min egen datter stryker så varsomt over kinnet.