Dag 6

Å være supermamma. Og å skulle kose seg alene.

Endelig helg! Og når man går og drømmer om familieforøkelse, men ingenting er på gang ennå, så føler jeg det naturlig å gjøre mitt beste for å være en supermamma. En som kommer seg ut, sørger for fysisk aktivitet, spennende opplevelser og masse samvær. Grått og trist er det, men jeg er fast bestemt på at vi skal koooose oss.

I dag ble det bestemt at mannen min, som har en del ferie tilgode, skulle tjuvstarte sommerferien med en uke og ta med seg jenta vår nordover til besteforeldrene. En super idé. Jeg får god tid til meg selv, venner, en god bok, jobb, diverse småprosjekter hjemme og de får endelig tilbrakt litt tid med bestemor og bestefar. Det skjer ikke altfor ofte, siden de bor så langt unna. Og: de kommer hjem igjen i god tid før eggløsning. Er glad jeg slapp diskusjonen om den turen hvis det hadde krasjet - da hadde nok verpesyken slått ut i full (ondskapens?) blomst. 

Eneste aberet er at dagen etter de kommer hjem, drar mannen og jeg avgårde noen dager til romantiske Frankrike, mens vårt lille gull drar på feriekoloni til de andre besteforeldrene. Og da blir savnet etter datteren min kanskje så stort at det går litt utover ferielykken. Men det skal nok gå bra!